Tokerud hadde opprinnelig gårdsnr. 48.
Navnet Tokerud kommer av mannsnavnet Tóki eller kvinnenavnet Tóka. Den lokale uttalen av navnet var tukeru.
På gården er det funnet en skafthulløks (steinøks med hull til skaftet) og en steinkølle fra steinalderen (10 000 fvt.–1700 fvt.).
Tokerud hadde fra 1674 tinglyst rett til laksefiske i Sandvikselven.
Gårdens to teinesteder het "Tokerudfisket".
Gården lå under Nesøygodset i 1625. Nesøygodset ble i 1663 kjøpt av eiendomshandleren Knud Frantzen. Fra 1682 til 1766 var Gården eid av familien Krefting på Bærums Verk.
I 1766 ble Tokerud delt og solgt som to gårder, Østre og Vestre Tokerud.
I 1826 hadde Tokerudgårdene 75 dekar (mål) innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kyr og 10 sauer.
I 1836 var gården delt i 4 bruk.
I 1903 kjøpte fru Emma Hjorth Østre Tokerud, og etablerte Emma Hjorths Hjem på eiendommen. Få år senere kjøpte hun også Vestre Tokerud.
I 1939 var gårdens totalareal 380,5 dekar, hvorav 125,5 dekar var jordbruksareal og 250 dekar barskog på Ramsås i Vestmarka. Det ble dyrket 3 dekar bygg, 40 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 18 dekar poteter, 2 dekar kålrot, 16 dekar fôrbete og 0,5 dekar gulrot. Besetningen var på
4 hester, 16 kyr, 1 råne og 10 purker. I hagen var det 98 frukttrær og 34 bærbusker.
Tokerud setret på Haugsvollen i Vestmarka.
Franzefossen i Sandvikselven lå under Tokerud. Ved fossen ble i 1897 Franzefoss Trævarefabrik etablert. Det var starten på den store bedriften A/S Franzefoss Brug.
Tokerud ble utparsellert til institusjoner og boliger.
En gammel ferdselsvei som blir kalt Kirkeveien, går fra gården Tokerud opp til Tanum kirke. Følger du veien fra foten av Tanumplatået i øst, kan du etter den bratte Tokerudkleiva ta ut til venstre og komme ut på Tokerudutsikten.
Husmannsplasser under Tokerud og plasser utskilt fra Tokerud
Lien
Se Detaljkart
Bråtan (Elvebråtan?)
Se Detaljkart
Hestebråtan (Hestebraaten) (Gårdsnr. 48, Bruksnr. 9)
Se bildet ovenfor og Detaljkart
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum. Del 1. Bærum Bibliotek
Østre og Vestre Tokerud
